Terapi, et rom for nærhet, tillit, kreativitet og intuisjon.
Terapirommet er et fascinerende sted. Et sted for dyp nærhet, tillit, kreativitet og intuisjon. Et sted hvor vi samarbeider og samskaper endring. Her kan underbevisstheten tre frem, tanker og følelse vi har glemt.
Jeg ser på mye av menneskelig fungering som mekanismer. Våre måter å tenke, føle, handle og forsvare oss på har som oftest en årsak. Det gir fullstendig mening at noen undertrykker grensene sine, overarbeider, flykter inn i rus, kobler seg av fra kroppen eller bærer en sterk indre kritiker. Når vi ser på dette uten kritikk, men med forståelse, skaper vi rom for normalisering og aksept.
Å komme i kontakt med følelser er mitt viktigste mål med terapi. Det er i kroppen, gjennom følelsene vi kan finne frem til dypet i oss selv. Men dette er ikke alltid lett. Mange følelser vet vi ikke at vi bærer på engang.
Mange følelser gjemmer seg bak lag av beskyttelse, deler i oss som prøver å skjerme oss fra smerte. Disse delene står på og gjør jobben sin av gode grunner, ofte med en gammel overbevisning om at «du har ikke det som trengs for å bære dette». I terapi kan vi bli kjent med disse delene, møte de med nysgjerrighet, omsorg, spørre hva de trenger, hvor gammel de er, og la dem bli kjent med deg, som voksen, i dag. De kan få oppdage at du faktisk har det som skal til for å føle på smerte. At det er trygt, og de kan tillate seg selv en pause.
Her kan noe nytt oppstå. Det som lenge har gjemt seg i frykt for avvisning, kan oppdage at det er trygt å tre frem. At det føles godt å bli sett, og å bli tatt imot med varme. Dette i seg selv kan ha en dyp effekt på et mennesket. Å føle seg akseptert, uansett hva en bærer med seg.
Her kan gamle mønstre løsne. Og best av alt, personen kan føle seg mer hjemme i seg selv. Dette er så ubeskrivelig vakkert å bevitne. Jeg unner alle å føle seg hjemme i seg selv.
I dag er det høstjevndøgn. Vi trer inn i mørkere tider. La oss bringe inn varme og lys inn i de mørkere kroker, og være gode med oss selv, og hverandre <3
